Rotter er fascinerende dyr som ofte vekker sterke følelser hos mennesker. Rattus norvegicus, også kjent som brunrotte eller norsk rotte, er en av de mest utbredte artene i verden.
Denne gnageren har tilpasset seg livet nær mennesker og finnes nå i nesten alle bebodde områder på jorden.
Brunrotta har en gråbrun pels på ryggen, lysere grå sider og en hvitaktig buk. Den har en lang, naken hale og kan bli opptil 26 cm lang, pluss en hale på 18-22 cm.
Vekten varierer fra 250 til 500 gram. Disse trekkene skiller den fra den litt mindre svartrottaen.
Rattus norvegicus har spilt en viktig rolle i medisinsk forskning og har også vært en smittebærer for sykdommer. Til tross for sitt norske navn, stammer arten egentlig fra Øst-Asia.
Den har spredt seg over hele verden takket være sin tilpasningsevne og nære forbindelse med menneskelig aktivitet.
Beskrivelse og Biologi
Brunrotter har unike fysiske trekk, en imponerende formeringsevne og fascinerende adferdsmønstre. Disse egenskapene gjør dem til svært tilpasningsdyktige dyr.
Anatomi og Pels
Brunrotter har en robust kropp med en lengde på 22-26 cm. Halen er nesten like lang som kroppen, 18-22 cm. De veier vanligvis mellom 250-500 gram.
Pelsen er gråbrun på ryggen og lysere på sidene. Undersiden er gråhvit.
Øynene er små og runde. Ørene er også runde og nesten hårete. Brunrotter har skarpe tenner som vokser kontinuerlig. Dette gjør at de kan gnage på harde materialer.
Føttene er rosa og nesten bare. Halen har skjellaktige ringer og få hår. Dette hjelper dem med balanse og temperaturregulering.
Formering og Udvikling
Brunrotter har en imponerende formeringsevne. Hunnene kan bli drektige året rundt. De har en drektighetsperiode på bare 21-23 dager.
Et typisk kull består av 6-8 unger. I noen tilfeller kan det være opptil 20 unger.
Ungene er nakne og blinde ved fødselen. De vokser raskt og blir uavhengige etter bare 3-4 uker.
Brunrotter kan få flere kull i året. Dette bidrar til deres raske spredning og tilpasningsevne i ulike miljøer.
Adferd og Kommunikation
Rotter er sosiale dyr som lever i grupper. De er mest aktive om natten (nattaktive). Deres syn er dårlig, men de har utmerket luktesans og hørsel.
De kommuniserer gjennom lyder, berøring og lukt. Rotter kan lage ultralyder som mennesker ikke kan høre. Disse lydene brukes til å signalisere fare eller for å lokke på maken.
Brunrotter er nysgjerrige og lærer raskt. De kan svømme og klatre godt. Deres evne til å tilpasse seg ulike miljøer gjør dem til vellykkede overlevere.
Habitat og Utbredelse
Rotter er tilpasningsdyktige dyr som trives i mange ulike miljøer. De foretrekker områder nær mennesker og har spredt seg over store deler av verden.
Naturhistorie og Levesteder
Rotter stammer opprinnelig fra Asia, men finnes nå over hele kloden. De lever både i byer og på landsbygda. I byer bor de ofte i kloakksystemer, kjellere og bygninger. På landet holder de til i åkre, låver og kornlagre.
Rotter er gode svømmere og klatrere. De kan grave huler i bakken eller bygge reir i vegger og tak. Rottebestander er størst i tettbebygde strøk med god tilgang på mat og skjulesteder.
I naturen foretrekker rotter fuktige områder nær vann. De kan også leve i skog og kratt. Rotter er aktive hele året og trenger ikke gå i dvale om vinteren.
Kost og Fødejagt
Rotter er altetende dyr. De spiser det meste av plante- og animalsk føde.
I byer lever de ofte av matavfall og søppel. På landet spiser de korn, frø, frukt og grønnsaker.
Rotter jakter også på mindre dyr som insekter, snegler og fugleegg. De gnager på nesten alt og kan gjøre stor skade på bygninger og varer.
Rotter er nattaktive og leter etter mat i mørket. De har god luktesans og finner mat selv på lukkede steder.
Rotter hamstrer mat og kan bære med seg store mengder til hulen sin. De drikker vann daglig og holder seg ofte nær vannkilder.