Stokkmaur er blant de største maurartene i Europa og tilhører slekten Camponotus. Disse sosiale insektene lever i kolonier som kan bestå av tusenvis av individer.
I Norge finner vi tre arter stokkmaur, men skogstokkmaur og jordstokkmaur er de vanligste.
Stokkmaur skiller seg fra andre maur ved at antennene er festet høyere oppe på hodet. De har et helsvart hode og spruter ikke maursyre når de forstyrres, noe som skiller dem fra skogmaur. Camponotus-slekten er utbredt over hele verden og tilpasser seg mange ulike naturtyper.
For å unngå problemer med stokkmaur, hold bygningen tørr, fjern råttent treverk, og vær oppmerksom på tegn som sagflislignende avfall. Oppdager du angrep, bør du iverksette tiltak.
Biologi og Livssyklus
Stokkmaur har en fascinerende biologi og livssyklus. De gjennomgår flere utviklingsstadier og lever i komplekse kolonier.
Utviklingsstadier
Stokkmaur starter livet som egg. Dronningen legger eggene i kolonien.
Etter noen dager klekkes eggene til larver. Larvene er hvite og ormelignende.
Arbeiderne mater larvene med oppgulpet mat. Larvene vokser og skifter hud flere ganger. Til slutt spinner de en kokong rundt seg selv.
Inne i kokongen forvandles larven til en puppe. Puppen ligner en voksen maur, men er blek og ubevegelig. Etter noen uker bryter den voksne mauren ut av kokongen.
Maurkoloniens Struktur
Stokkmaur-kolonier er godt organiserte samfunn. Dronningen er den viktigste mauren. Hun legger alle eggene og kan leve i mange år.
Arbeiderne utfører de fleste oppgavene i kolonien. De samler mat, steller larvene og forsvarer boet.
Stokkmaur har to typer arbeidere:
- Små arbeidere: Tar seg av larvene og dronningen
- Store arbeidere (majors): Forsvarer kolonien og bærer tunge ting
Hannene har bare én oppgave: Å pare seg med nye dronninger. De dør kort tid etter paringen.
En koloni kan ha tusenvis av maur. De samarbeider tett for å sikre koloniens overlevelse og vekst.
Habitat og Atferd
Stokkmaur lever i varierte miljøer og har komplekse sosiale strukturer. De foretrekker fuktige områder med tilgang på dødt treverk.
Naturlige Habitat
Stokkmaur trives best i skoger og grøntområder. De bygger reir i gamle stubber, døde trær og råtnende treverk. Skogstokkmaur og jordstokkmaur er de vanligste artene i Norge.
Disse maurene foretrekker fuktige omgivelser. De lager ofte bol i bartrær som gran og furu.
Stokkmaur spiller en viktig rolle i økosystemet. De bryter ned dødt trevirke og bidrar til næringssirkulasjon i skogen.
Artsdatabanken har registrert stokkmaur i mange naturtyper. De finnes fra kysten til innlandet og kan leve ganske langt nord i landet.
Interaksjon med Mennesker
Stokkmaur kan bli et problem når de kommer inn i bygninger. De gnager ganger i treverk for å lage reir.
I hus søker de ofte fuktige områder som bad eller kjøkken. Skader på bjelker og konstruksjoner kan være alvorlige over tid.
Forebygging er viktig for å unngå angrep. God ventilasjon og fjerning av fuktig treverk nær huset hjelper.
Hvis maur oppdages, brukes ofte forgiftet åte for bekjempelse. Profesjonell hjelp kan være nødvendig ved store angrep.
Isolering av treverk og tetting av sprekker kan hindre at maurene kommer inn. Regelmessig inspeksjon av huset er lurt for å oppdage problemer tidlig.