Sist oppdatert: 30. oktober 2026
Et museår er en periode der bestanden av mus og andre smågnagere i naturen vokser raskt. For deg med hus eller hytte nær skog og mark på Sørlandet eller i Vestfold og Telemark kan det bety flere mus som prøver å komme inn når høsten kommer. Her får du det vi faktisk vet om museår, hvilke mus det gjelder, og hvordan du sikrer huset og hytta.

Hva er et museår?
Flere arter av frittlevende smågnagere har store svingninger i bestanden. Perioder med rask vekst, ofte kalt smågnagerår eller museår, blir fulgt av kraftige fall i antall. Miljødirektoratet beskriver det slik for fjellet: I bunnår ser man knapt smågnagere, mens man i toppår kan se dem i enorme antall.
Svingningene kan være forskjellige fra sted til sted for samme art, og de kan variere mellom ulike arter på samme sted. Et museår ett sted betyr altså ikke at det er museår overalt.

Hvorfor blir det museår?
Ifølge Folkehelseinstituttet skyldes svingningene et komplekst samspill mellom matressurser, rovdyrtrykk, sykdom, klima og værforhold. Svingningene er tydeligere jo lenger nord man kommer. Tidligere så man gjerne toppår hvert tredje til femte år, men mye tyder på at dette faste mønsteret ikke lenger er like tydelig. Det finnes derfor ingen enkel regel for når neste museår kommer.
Hvilke mus gjelder det?
Museår gjelder de frittlevende smågnagerne som lever ute i naturen. Folkehelseinstituttet knytter for eksempel variasjonen i antall musepesttilfeller fra år til år til endringer i bestanden av klatremus. Det er ikke kjent at husmus og brunrotte har slike systematiske svingninger i Norge, trolig fordi de lever tett på mennesker og har jevn tilgang på mat.
Hva betyr et museår for hus og hytte?
I museår kan det florere med frittlevende mus i bebyggelse nær skog og mark. Musene lever og formerer seg ute om sommeren. Når maten blir knapp eller det blir kaldt, kan de søke inn i hytter og hus, og det skjer i hovedsak i vinterhalvåret. Selv om de bare overvintrer inne, kan de skade bygg, mat og gjenstander. Småskogmus yngler ikke innendørs, men klatremus er sammen med skogmus den vanligste musearten inne i vinterhalvåret.

Museår og musepest
Ifølge Veterinærinstituttet blir musepest oftest funnet hos mennesker i år med mange smågnagere. Klatremus er hovedreservoaret for viruset i Sør-Norge. Folkehelseinstituttet oppgir at flest tilfeller meldes fra Sør-Øst-Norge, særlig Innlandet og Telemark.
Smitten skjer ved at man puster inn virus fra avføring, spytt og urin fra gnagere, og den som gjør rent i en hytte der det har vært mus, kan bli utsatt. Sykdommen smitter ikke fra person til person, og husmus smitter ikke.
- Bruk våt klut, ikke kost eller støvsuger.
- Bruk munnbind og gummihansker der det er mye museavføring.
- Vurder munnbind og hansker også når du stabler ved.

Slik forbereder du hus og hytte
For frittlevende mus er sikring av bygget som regel det viktigste og mest effektive tiltaket, og i mange tilfeller det eneste som trengs.
- Tett alle åpninger som er større enn 6 mm, også høyt oppe på bygningen.
- Se særlig etter i overgangen mellom grunnmur og kledning, rundt skadede vinduer og luftekanaler og ved rør inn i bygningen.
- Sett kraftig metallnetting over ventilasjonsåpninger.
- Klipp greiner som henger inn over taket.
- Fjern søppel, nedfallsfrukt og høyt gress, sikre komposten, og ikke mat fugler ute.
- Sikre også uthus, bod og garasje.
Har musene først kommet inn, er klappfeller langs veggene det vanligste tiltaket. Limfeller og drukningsfeller er ikke tillatt, og ultralyd har ingen dokumentert effekt. Se tegnene på mus i hus og fremgangsmåten for å bli kvitt mus.
Vil du ha hjelp til å sikre bygget før vinteren, hjelper vi på Sørlandet og i Vestfold og Telemark. Du kan også lese om museår hos Skadedyrkontroll 1.
Vanlige spørsmål om museår
Hvor ofte kommer et museår?
Tidligere kom toppene gjerne hvert tredje til femte år, men mønsteret er ikke lenger like tydelig, og det varierer fra sted til sted.
Får jeg flere husmus i et museår?
Det er ikke kjent at husmus har slike svingninger i Norge. Det er de frittlevende musene som varierer.
Øker faren for musepest i et museår?
Musepest blir oftest funnet hos mennesker i år med mange smågnagere. Gjør rent med våt klut, og bruk munnbind og hansker der det er mye avføring.
Hva er det viktigste jeg kan gjøre?
Tett åpningene i bygget før høsten. For frittlevende mus er sikring som regel det tiltaket som virker best.
Kilder: Folkehelseinstituttets rapport Gnagere som urbane skadedyr i Norge (2026), Folkehelseinstituttet, Smittevernhåndboka (nephropathia epidemica) og Skadedyrhåndboka (klatremus og småskogmus), Veterinærinstituttet (musepest), og Miljødirektoratet (smågnagerovervåking).