Mange tenker kanskje ikke over loftsflua før de plutselig surrer tungt rundt lyset på loftet. Loftsflua, eller klyngflue som noen kaller den, trekker ofte inn i hus for å overvintre, spesielt når været blir surt og kaldt.
De samler seg gjerne i store mengder og finner fram til selv de minste sprekker under takstein eller på loft. Det er nesten utrolig hvor flinke de er til å presse seg inn der du minst venter det.
Som skadedyrekspert har jeg sett hvordan loftsflua kan være både frustrerende og litt fascinerende, faktisk. Den sosiale adferden er spesiell – de samler seg i flokker og flytter seg samlet, nesten som om de har en slags felles plan.
Mange tror det bare er en vanlig flue, men en erfaren ekspert vet at det kreves andre taktikker for å bli kvitt dem enn ved vanlige bananfluer eller stuefluer. Jeg har ofte stått med lommelykt på mørke loft og prøvd ulike lokkemidler, bare for å se dem samle seg i vinduskarmen uansett.
Noen ganger må man prøve utradisjonelle midler, og det blir fort et kappløp mot tiden før de får fotfeste. Det er litt som en evig runddans.
Hva er loftsflue?
Loftsflue er et vanlig innendørs skadedyr, spesielt i eldre hus med loft. Mange kjenner dem som små, svarte eller grå fluer som dukker opp i vinduskarmen, særlig om våren og høsten.
De har evnen til å samle seg i store mengder, og det kan være frustrerende å kjempe mot dem. Det er ikke akkurat det du ønsker å finne når du åpner loftsluken.
Kjennetegn
Loftsfluen er litt større enn en vanlig husflue. Den har et støvete, grått utseende og små gyldne hår på brystet, noe som gir et litt «pudret» preg.
Mange legger merke til at den beveger seg tregere enn andre fluer, nesten som om den er litt søvnig. Det skyldes ofte at fluen nylig har vært i dvale.
Når sola titter fram, samler de seg gjerne på varme vinduskarmer eller vegger. Noen ganger kan de sees i klynger og gir fra seg en svak, litt muggen lukt hvis du rører ved dem.
En erfaren fagperson kan lett skille loftsflue fra vanlige stuefluer ved å bruke forstørrelsesglass og se de fine hårstråene. Folk forveksler dem ofte med andre små fluer, men de karakteristiske hårstråene og tregheten avslører dem.
Jeg har sett flere hus hvor folk har fått sjokk av antallet, men heldigvis stikker eller biter de ikke. Likevel er de fryktelig plagsomme, det skal de ha.
Livssyklus
Loftsflua har en ganske spennende livssyklus, og det er kanskje her den skiller seg mest ut. Eggene legges ofte utendørs, gjerne i jordsmonn hvor meitemark trives.
Det er faktisk ikke uvanlig at larvene lever som parasitter på meitemark. Om høsten kryper de voksne fluene inn i loft, vegger eller hulrom for å overvintre.
De kan da komme inn i huset i store mengder og forårsake problemer. Det virker nesten som om de leter etter de minste sprekkene og hullene i bygningskonstruksjonen.
Mange ganger har jeg sett dem snike seg inn via loftsluker og skjeve vindusrammer, og på våren blir de igjen aktive og prøver å finne veien ut. Dette er grunnen til at de ofte samler seg rundt vinduer.
Om de først har etablert seg i et hus, kan de være vanskelige å bli kvitt uten tungt artilleri. Enkel rengjøring hjelper sjelden – her må ofte både tettearbeid og kjemiske midler til.
Pollenia og familie
Loftsflua tilhører slekten Pollenia, og kalles ofte Pollenia rudis her til lands. Dette er en del av familien Calliphoridae – blå- og grønnfluer.
Det er altså ikke den vanlige husflua, men en art som har spesialisert seg på å overleve vinteren inne i norske hus. Pollenia-fluer er kjent blant fagfolk som problematiske fordi de bruker bygninger som overvintringssted.
De kan til tider oppholde seg sammen i hundrevis, ja, til og med tusenvis. Den store koloniadferden er årsaken til masseinvasjonene folk ofte klager over.
Mange glemmer at Pollenia også har en rolle i naturen. De er viktige nedbrytere, og larvene gjør faktisk nytte ved å kontrollere bestander av meitemark.
Men hjemme hos folk oppfattes de bare som et skadedyr. Noen ganger velger jeg å rydde litt ekstra rundt huset, fjerne dødt løv og gamle materialer – det kan faktisk redusere tilgangen på overvintringsplasser for Pollenia-artene.
Loftsflue i hverdagen
Loftsfluer dukker ofte opp der du minst venter dem, både inne og ute, og særlig når været forandrer seg. Mange blir overrasket over hvor nært de lever sammen med oss, og hvordan de finner veien inn i hjem og uthus.
Loftsflue innendørs
Loftsfluer kryper gjerne inn i hus på høsten når temperaturen synker. De finner små sprekker og hull rundt vinduer eller tak.
Vanligvis er det loft og kaldtloft som er favorittstedene. Her kan de samle seg i store mengder, og jeg har selv sett vegger dekket av fluer.
Inne i huset er de trege, nesten litt klønete. De søker ikke mat innendørs, men ser ut til å være på leting etter varme og trygghet.
Mange blir derfor forbauset over hvor stille de egentlig oppfører seg sammenlignet med andre insekter. Noen ganger våkner de til liv på solrike vinterdager og surrer rundt vinduene.
Å fjerne dem handler mest om tålmodighet, godt med støvsuger og tette hull. Det er ikke akkurat gjort på et blunk.
Loftsflue utendørs
Utendørs finner man loftsfluen i nærheten av åpne marker, hager eller komposthauger. Tidlig på våren og gjennom sommeren holder de seg helst ute.
De lokkes av blomster, fuktig jord og gode skjulesteder. De kan ofte sees sittende på varme vegger, gjerder eller steiner.
Dette er nødvendig for å få opp kroppstemperaturen etter kjølige netter. Til forskjell fra mange andre fluer, er loftsfluen ganske sky og flyr fort bort om man kommer for nær.
Fugler og andre insekter er deres naturlige fiender, noe som gjør gode skjulesteder ekstra viktig. Det er nesten som om de har lært seg å være ekstra forsiktige.
Egg og formering
Hunnen legger egg om våren, helst i fuktig jord eller i nærheten av råtnende organisk materiale. Hvert kull består ofte av flere hundre egg.
Larvene utvikler seg raskt og søker nedover i jorda. Her lever de skjult og er nesten usynlige for oss.
Temperatur og fuktighet har enormt mye å si for utviklingen. Kald vår eller for tørr jord gjør at færre larver overlever.
Dette setter sine spor på antall fluer senere på året. Erfaring har lært meg at spesielt varme, fuktige somre gir flere loftsfluer innendørs om høsten.
Relasjon til meitemark
Loftsflue-larvene har en spesiell tilknytning til meitemark. De oppsøker gangene til meitemark, og kan til og med beite på marken om de får sjansen.
Dette forholdet er unikt og overrasker ofte dem som lærer om loftsfluen for første gang. Det er ikke uvanlig å finne larver i gammel kompost eller fuktig jord, hvor meitemarken trives.
Selv har jeg observert at områder med mye meitemark også tiltrekker flere loftsfluer. Dette gir dem ideelle forhold for vekst og utvikling.
| Loftsflue | Meitemark |
|---|---|
| Legger egg nær | Danner ganger i jord |
| Larver lever | Skaper fuktig miljø |
| Bytter | Gir skjul og mat |
Skade fra loftsflue
I motsetning til flere andre fluer gjør ikke loftsfluen stor skade på bygninger eller matvarer. Den kan likevel gi stor frustrasjon for boligeiere.
Særlig når de oppdager hundrevis av trege fluer samlet i vinduskarmen eller loftsrommet. Noe svart støv kan samles under vinduer, som er avfallsstoffer fra fluen.
Jeg har fått mange telefoner fra huseiere som lurer på om de må bekymre seg for større problemer. Svaret er som regel nei, men størrelsen på fluesvermen kan gjøre det utrivelig.
Ekstra utfordrende er det i eldre boliger med dårlig isolasjon. Her kan loftsfluer etablere seg år etter år.
Det gir en følelse av å aldri få fred fra småkrypene. Det er litt som å kjempe mot vinden.
Aktivitet og tilpasning
Loftsfluen er veldig god på tilpasning. Den er hovedsakelig nattaktiv og hviler mye på dagtid.
Når kvelden kommer, blir den mer aktiv og lokkes av lys. Den har utviklet evnen til å tåle både kulde og varme, og det er ganske imponerende å se hvor hardføre de kan være.
Vintrene overlever de gjerne i dvale, ofte i klynger for å holde på fuktigheten. Erfaringen viser at om loftet er dårlig isolert og har små sprekker, er sjansen større for at du får besøk av dem.
Jeg bruker ofte hodelykt på inspeksjoner og ser dem sittende musestille, men straks lyset forandrer seg, er de borte. Det er nesten som om de vet akkurat når de skal gjemme seg.
Favoritter: blomster og nektar
Når loftsfluen er ute, trekker den ofte mot blomster for å drikke nektar. Særlig i blomstrende enger ser man dem surre rundt løvetann, kløver og prestekrage.
Nektaren gir energi for både flyving og formering. Det gjør blomsterenger og hager ekstra fristende for dem, egentlig.
Det er noe litt elegant over hvordan de velger blomster. De foretrekker gjerne arter med åpne blomster som er lette å lande på.
En smart måte å holde dem unna huset på, er å fjerne blomster helt inntil husveggene—spesielt om høsten. Erfaringen min sier at jo mindre nektar de finner nær huset, jo færre fluer prøver å komme inn.