Folk tenker gjerne at fruktfluer bare er litt irriterende, men det er faktisk mer ved dem enn man tror. Fruktfluer kan legge opptil 500 egg i løpet av livet – så et lite problem kan plutselig bli mye større enn forventet.
De elsker søt mat, særlig overmoden frukt og åpne brusflasker, men kan faktisk dukke opp i helt rene hjem hvis forholdene er riktige.
Mange legger ikke merke til at fruktfluer trives ekstra godt når det er fuktig, for eksempel rundt kjøkkenvasken. En erfaren skadedyrekspert ser fort de små tegnene – små samlinger ved ølkorker, eller at de plutselig svermer opp fra en bananskall i søpla.
Det kan være frustrerende å jakte fluer når de stadig finner nye steder å gjemme seg. Noen ganger må man faktisk prøve litt utradisjonelle metoder for å bli kvitt dem helt.
Hva er fruktfluer?
Fruktfluer, eller bananfluer som mange kaller dem, er små insekter de fleste har sett sverme over en moden fruktbolle. Disse uønskede gjestene formerer seg raskt, og det skal ikke mer til enn et åpent glass saft eller noen råtne rester før de er overalt.
Livssyklus og utvikling
En fruktflue legger gjerne mellom 300 og 500 egg i sitt korte liv. Allerede som egg er de spesialiserte på å finne fuktige omgivelser med tilgang på gjærende frukt eller grønnsaker.
Eggene klekkes etter bare et døgn, og ut kommer små, gjennomsiktige larver med glupsk appetitt. Larvene lever av mikroorganismer i råtnende organisk materiale.
Etter noen dager kryper de til et tørt sted, hvor de forpupper seg. Utviklingen går fort – ofte under en uke fra egg til voksen flue hvis temperaturen er høy nok, gjerne over 20 grader.
Det korte hamskiftet gjør arten ekstremt effektiv til å bygge opp store populasjoner. De kan faktisk overleve og formere seg inne i hus hele året, så lenge de har mat og varme.
Kjennetegn og arter
Den vanligste arten innendørs er Drosophila melanogaster, også kjent som bananflue. Den er lett å kjenne igjen på sine knallrøde øyne og lysebrune kropp.
Voksne fruktfluer er sjelden mer enn tre millimeter lange, så små at de ofte ikke blir lagt merke til før det er mange av dem. Det finnes flere arter fruktfluer i Norge, og noen har mørkere øyne og andre vingetegninger.
Eksperter ser forskjell på vingemønster og fargenyanser på bakkroppen, men for folk flest er det ikke lett å skille dem. Larvene er hvite og marklignende, og finnes ofte i kolonier tett sammen.
Arten Drosophila melanogaster er spesielt kjent for sin raske utviklingssyklus og evne til å tilpasse seg ulike miljøer. Det gir utfordringer for både fagfolk og folk flest som vil bli kvitt dem.
Vanlige steder å finne fruktfluer
Fruktfluer trives best der det er søppel, overmoden frukt eller rester i åpne beholdere. De samler seg ofte på kjøkkenbenker rundt fruktfat, i matavfall, på flasker med brusrester, og i tomme vinflasker.
Også i sluk og kompostbinger finner man ofte populasjoner.
Nedenfor finner du typiske «hotspots»:
| Sted | Hvorfor fruktfluer trives der |
|---|---|
| Kjøkkenbenker | Tilgang på frukt og grønnsaksrester |
| Søppelbøtter | Gjærende organisk materiale |
| Sluk på kjøkken/bad | Fukt og matrester |
| Tomflasker/bruskorker | Sukkerholdige væsker |
| Kompost eller kjøkkenavfall | Konstant råtning og høy fukt |
En liten dråpe saft i bunnen av et glass kan faktisk være nok til å starte en hel koloni. Interessen for varme og fukt gjør at selv vaskerom og boder med gamle matvarer kan være angrepet, ofte på steder man ikke hadde tenkt på.
Å finne kilden krever ofte tålmodighet og en stødig nese. Jakten på populasjoner kan være både utfordrende og, ærlig talt, litt irriterende.
Hvordan forebygge og bekjempe fruktfluer
Fruktfluer kan bli en plage på kjøkkenet, særlig når det er varmt ute. Med litt innsats og noen gode grep kan man likevel holde dem unna, selv om dagene er travle.
Tiltak for å hindre fruktflueangrep
Et av de viktigste grepene er å holde kjøkkenet rent. Søppel må tømmes ofte, spesielt der det kastes frukt og grønnsaker.
Frukt som ligger for lenge på benken, bør sjekkes hver dag. Blir et eple eller banan litt mykt eller har fått brune flekker, må det rett i søpla.
Folk glemmer ofte at også små biter kan lokke til seg flere hundre fluer på kort tid. Regelmessig vask av kjøkkenbenk og skap, særlig under fruktskåler, har stor effekt.
Det er lurt å oppbevare frukt og grønnsaker i kjøleskapet når det er mulig, spesielt i de mest fuktige sommerukene. Unngå også at barn glemmer fruktrester i vesker eller sekker; overraskende mange angrep starter der.
Effektive bekjempelsesmetoder
Når fruktfluer først har dukket opp, gjelder det å handle raskt og konsekvent. Mange tror at det holder å kaste råtten frukt, men det er sjelden nok.
Larvene kan gjemme seg i små sprekker på kjøkkenet, og voksne eddikfluer legger raskt nye egg.
Kontrollmetoder som hjelper:
- Finn kilden til angrepet og fjern alt som kan tiltrekke fluene
- Vask grundig med såpevann, spesielt der søl har samlet seg
- Tøm og vask søppelbøtta med varmt vann og eddik
- Tørk alle flater og la ikke vann stå igjen i blomsterpotter eller på fat
Noen ganger er fruktflueangrepet så kraftig at selv grundig rengjøring ikke er nok. Da tyr jeg til profesjonelle midler som spray eller røyksvamp, men det er heldigvis sjelden nødvendig om man bare følger gode rutiner.
Vanlige feller og midler
De fleste fellene folk bruker, handler om eddik eller frukt som lokkemiddel. Jeg har testet mye rart, og eplecidereddik slår faktisk alt annet, men overraskende nok funker eddikvann med litt oppvaskmiddel også.
Oppvaskmiddelet gjør at overflatespenningen brytes, så de små fruktfluene drukner mye lettere. Det er litt brutalt, men effektivt.
Du kan slenge sammen en enkel felle sånn:
- Fyll et glass med eplecidereddik og noen dråper oppvaskmiddel
- Dekk til åpningen med plastfolie
- Lag små hull i folien med en tannpirker
Fluene trekkes mot lukten, går inn – og ja, de kommer sjelden ut igjen. Noen sverger til alkohol, som øl eller vin, og det gir omtrent samme resultat.
Hvis du vil ha raske resultater, kan en god gammeldags fluesmekker faktisk gjøre susen. Det føles nesten som en liten seier, men langvarig kontroll krever systematiske tiltak og litt bedre rutiner, egentlig.