Noen tenker kanskje at duer bare er kjedelige byfugler, men det er faktisk mye mer ved dem enn det man legger merke til først. Duer formerer seg fort og finner stadig nye, overraskende steder å bygge reir – alt fra loft til små hulrom bak takstein.
De er utrolig tilpasningsdyktige og virker nesten fryktløse, noe som sikkert er grunnen til at de trives så tett på oss mennesker.
Som skadedyrekspert har jeg sett hvor sta disse fuglene faktisk kan være. Det hjelper ikke å jage dem bort én gang; de kommer tilbake, og det er ofte små detaljer som avslører hvor flinke de er til å tilpasse seg.
Duene lærer seg å unngå feller og barrierer som ellers fungerer på andre skadedyr. Det er nesten litt imponerende hvor fort de snapper opp nye triks.
Hva er en due?
Duer er fugler som trives godt i bymiljøer. De har tydelige trekk og finnes i mange forskjellige arter over hele verden.
Kjennetegn og utseende
Duer har et rundt hode, kort hals og en kropp som ofte virker litt lubben. Fjærdrakten varierer fra grå og hvit til glinsende metallfarger, særlig på hodet og halsen.
De fleste har et lite og butt nebb, godt egnet til å plukke opp små frø eller korn. Voksne duer har også en liten hudklump, vokshud, rett over nebbet.
Det er ikke uvanlig å se dem bevege seg litt klønete rundt på bakken. Når de flyr, slår vingene kraftig mot luften, og det er lett å høre duren fra vingene når en hel flokk letter i full fart.
Noen ganger må jeg nesten dra litt på smilebåndet over hvor raskt de samler seg og forsvinner hvis de blir urolige.
Arter og utbredelse
Det finnes faktisk over 300 duearter i verden. I Norge er det mest bydue, ringdue og tyrkerdue man ser til daglig.
Byduen, også kjent som Columba livia, stammer opprinnelig fra klipper og kystområder, men har blitt en fast del av bybildet vårt. Ringduen er litt større, mer sky, og har en hvit flekk på vingene.
Tyrkerduen er mindre, lysere og har en svart halsring. Her er en liten oversikt:
| Art | Typisk sted | Kjenne-tegn |
|---|---|---|
| Bydue | Byer/bygder | Grå-blå, mørke striper |
| Ringdue | Skog/åkre | Stor, hvit vingeflekk |
| Tyrkerdue | Hager/byområder | Lys, svart halsring |
Jeg har vært borti alle sammen, og noen dager føles det faktisk som de skjønner hva jeg planlegger før jeg gjør det selv.
Leveområder og tilpasning
Duer bor nesten overalt. De trives i byer, parker, hager og til og med på fjellhyller.
Mange duer bygger reir under tak eller inne på loft, spesielt hvis de finner hull og åpninger inn til bygninger. Jeg må innrømme at det er ganske imponerende hvor flinke de er til å finne varme steder om vinteren.
De bruker det de finner til å bygge reir – små kvister, papir, til og med plastbiter. Duer tilpasser seg, og endrer matvanene raskt etter hva slags mat folk kaster fra seg.
Som skadedyrekspert legger jeg alltid merke til hvor fort de lærer å unngå feller eller netting. Det kan være frustrerende når dueflokken gjennomskuer et knep før jeg rekker å endre taktikken.
På en måte er det også litt fascinerende hvor smarte disse fuglene faktisk er.
Duer i liv og samfunn
Duer er tilpasningsdyktige fugler som har slått seg til i byer og tettsteder. De har faktisk en plass både i naturen og i menneskenes hverdag, enten vi liker det eller ikke.
Reproduksjon og reirbygging
Når hekkesesongen nærmer seg, leter dueparet etter steder med ly og ro for å bygge reir. Takstoler, loft og under broer i byen er ekstra populære.
Selve reiret er ofte overraskende simpelt – noen strå, pinner eller gamle sigarettstumper. Hunnen legger som regel to egg, og foreldrene bytter på å ruge.
En ting jeg har lagt merke til er at due-reir ofte ikke er spesielt godt skjult. Det gjør egg og unger sårbare, både for rovdyr og for oss mennesker.
Som skadedyrekspert har jeg sett mange ødelagte egg i områder med mye brannfare, som piper eller ventilasjonsanlegg.
Kommunikasjon og rop
Duens kommunikasjon skjer både gjennom kroppsspråk og rop. Den velkjente “kurringen” kan være både et kjærlighetsrop og et advarselssignal til andre dyr.
I hekkesesongen blir ropene flere og mer intense, spesielt blant hanner som prøver å imponere hunner. Det sies at erfarne skadedyreksperter kan høre forskjell på ropene på lang avstand – et kraftig brummende rop kan bety at duehannen er på vakt.
Noe mange kanskje ikke tenker over, er at duer også kommuniserer med små bevegelser. Små nikk eller plutselige rykninger med kroppen kan være et tydelig signal til resten av flokken om at noe er på gang, for eksempel en fare i nærheten.
Duer i historien
Duer har vært nære mennesker lenge, både som mat, symbol og budbringere. I eldre tider fraktet brevduer viktig informasjon mellom landsbyer og soldater.
Noen historiske fakta overrasker fortsatt. Under branner i byene på 1800-tallet ble duer faktisk brukt for å varsle og koordinere hjelpen.
Duer har også fått religiøs og kulturell betydning. Du finner dem ofte i gamle malerier og skulpturer.
Fuglen som symboliserer fred stammer jo fra denne arten. Det har alltid fascinert meg litt.
Det er rart hvordan disse enkle fuglene, som mange nå bare ser på som skadedyr, faktisk har hatt så mye å si for samfunnets utvikling. Man glemmer lett respekten for fugler som i dag møter mest irritasjon, selv om de en gang bar på livsviktige beskjeder.