Sist oppdatert: 9. november 2026
Splintvedbiller er små treborende biller på 2,5 til 8 mm som angriper ung, ubehandlet ved av harde løvtrær som eik og ask, ofte i møbler, rammer og parkett. Det tydeligste tegnet er runde flygehull på knapt 1 mm og fint, lyst boremel under gjenstanden. Her ser du hvordan du kjenner igjen splintvedbiller, hvorfor de er aktuelle langs kysten i Sør-Norge, og hva du gjør ved angrep.

Hva er splintvedbiller?
Splintvedbiller er en gruppe biller (Lyctinae) der flere arter kan skade treverk. Det finnes omtrent 70 arter i verden, og mange av dem er alvorlige skadedyr.
- Utseende: Rødbrune til svarte, avlange og 2,5 til 8 mm lange. Hodet er godt synlig ovenfra.
- Antenner: De to ytterste leddene er tykkere enn de andre og danner en liten kølle.
- Larver: Hvite med mørkt hode, og bredest foran.
Splintvedbiller på Sørlandet og i Vestfold og Telemark
Den eneste splintvedbillen som lever naturlig i Norge, er eikesplintbille (Lyctus linearis), og den finnes langs kysten av Sør-Norge opp til Hordaland. Den er 2,5 til 5 mm lang.
Ute kan du se voksne eikesplintbiller fra midten av juni til slutten av juli, mens de innendørs kan komme ut hele året. Eikesplintbillen kan også komme inn med eikeved. I tillegg kommer importerte arter: parkettbille (Lyctus brunneus, 2,5 til 8 mm) er et vanlig importert skadedyr, og arter i slekten Trogoxylon er også funnet her.
Slik kjenner du igjen angrep
Angrep av splintvedbiller kjennes på små, runde flygehull og svært fint boremel. Overflaten kan se hel ut selv om veden innenfor er spist opp.
- Flygehull: Runde og knapt 1 mm brede.
- Larveganger: Runde, rundt 1 mm brede, og de kan gå i alle retninger i veden.
- Boremel: Lyst, svært fint og løst, uten større biter. Det drysser ut når billene kommer ut.
Er du usikker på om det er splintvedbiller eller en annen treborende art, kan du lese mer om borebiller og andre biller i hus.
Hvilket treverk angriper de?
Splintvedbiller angriper bare splintveden i harde løvtrær, som eik, ask, alm, hickory, kirsebær, valnøtt og osp. Parkettbillen kan også gå på bambus.
Larvene kan ikke fordøye cellulose, men lever av stivelsen i veden. Stivelsen avtar når veden blir eldre, og billene angriper ikke ved som er eldre enn 10 år. Larvene utvikler seg når fuktigheten i veden er 8 til 32 prosent, best ved 10 til 20 prosent.
Livssyklus
En hunn legger omtrent 20 egg i små sprekker, gamle flygehull eller porer i treverket, og larvene klekker etter 1 til 3 uker. Maling, voks og lakk gjør overflaten uegnet, men sprekker og flygehull kan likevel gi angrep.
Larveutviklingen tar vanligvis 2 til 9 måneder, avhengig av fuktighet, temperatur og næring. I oppvarmede bygninger er larvene aktive hele året, og det kan bli to generasjoner i året. Med svært lite næring kan utviklingen ta 2 til 4 år.
Hvordan kommer de inn i boligen?
Splintvedbiller kommer vanligvis inn med møbler, bilderammer, parkett og andre produkter av harde løvtrær. Eggene legges ofte allerede på sagbruket eller under lagring, før treverket blir bearbeidet. Inne i huset kan angrepet fortsette i flere år og spre seg til annet nytt, ubehandlet eiketre.
Slik bekjemper du splintvedbiller
Først må du finne ut hvilken gjenstand billene kom fra, og om annet egnet treverk i nærheten kan bli angrepet. Gjelder det enkeltgjenstander eller nylagt parkett, bør du si fra til selgeren, fordi flere gjenstander fra samme parti kan være angrepet. Angrepet treverk bør fjernes.
- Kulde: Enkeltgjenstander kan fryses ved minus 18 °C i 72 timer. Kjernetemperaturen må faktisk nå minus 18 °C, og gjenstanden må ha stått innendørs før behandlingen.
- Varme: 24 timer ved 60 °C virker, men varme kan få treverket til å sprekke. Metoden passer best for grove materialer som paller.
- Gassing: Kan vurderes for svært verdifulle gjenstander, men bare gassingsledere med spesialutdannelse kan gjøre det.
Forebygging er vanskelig, men sjekk nykjøpte møbler og tregjenstander for nye flygehull, og flytt annet nytt, ubehandlet hardtre unna til angrepet er borte. Trenger du hjelp, kan du lese om bekjempelse av splintvedbiller hos Skadedyrkontroll 1.
Vanlige spørsmål om splintvedbiller
Kan splintvedbiller skade bærende konstruksjoner?
Splintvedbiller angriper bare splintveden i harde løvtrær som eik, ask og alm, og bare ved som er yngre enn omtrent 10 år. Skaden gjelder derfor først og fremst møbler, rammer, parkett og andre gjenstander av slikt tre. Over flere år kan et angrep likevel pulverisere en gjenstand innenfra.
Kan jeg fryse et møbel med splintvedbiller?
Ja. Enkeltgjenstander kan behandles ved minus 18 °C i 72 timer, men kjernetemperaturen i treverket må faktisk nå minus 18 °C. Gjenstanden må ha stått innendørs før behandlingen, fordi parkettbille kan overleve kulde hvis temperaturen senkes gradvis, slik den gjør ute om høsten.
Kan splintvedbiller komme inn med ved?
Ja. Eikesplintbillen, som lever naturlig langs kysten av Sør-Norge, kan komme inn med eikeved. Billene legger egg i ung, ubehandlet ved av harde løvtrær. Lagre derfor eikeved unna møbler og annet nytt, ubehandlet hardtre, og sjekk tregjenstander for nye flygehull og fint, lyst boremel.
Hvordan skiller jeg nye og gamle flygehull?
Nye angrep viser seg ved at det kommer ferskt, lyst og svært fint boremel ut av hullene. Boremelet er løst og uten større biter. Støvsug rundt gjenstanden og følg med: dukker det opp nytt boremel eller nye hull på knapt 1 mm, er angrepet aktivt.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Skadedyrhåndboka (splintvedbiller).