Svart jordmaur er en av de vanligste maurartene i Norge og blir ofte kalt sukkermaur. Disse små krabatene trives overraskende godt i hager, særlig under heller eller steiner som ligger på sand. Det er ikke uvanlig at svart jordmaur plutselig dukker opp inne i huset, spesielt om våren og sommeren når de virkelig våkner til liv.
Svart jordmaur bygger ofte store kolonier i bakken og kan til tider bli et ordentlig irritasjonsmoment for både hus- og hytteeiere. De trekkes mot søt mat og fuktige områder, noe som gjør kjøkken og kjellere ekstra utsatt. Vil du grave dypere i temaet, finnes det mer info om levevis og tiltak på fhi.no.
Alt om svart jordmaur
Svart jordmaur, eller sukkermaur som mange sier, er blant de mest utbredte maurene i Norge. De holder seg gjerne nær folk, og det er kanskje derfor vi legger så godt merke til dem.
De kan påvirke innemiljøet, særlig når koloniene drar på jakt etter mat.
Identifikasjon og utseende
Svart jordmaur (Lasius niger) er som regel 3–5 millimeter lange. De er brunsvarte og lett å forveksle med andre små maur.
Dronningen er en god del større, opptil 9 millimeter, og ser ganske robust ut sammenlignet med arbeiderne. Kroppen er slank, med tydelig hode, bryst og bakkropp.
Antennene er knekte, og beina er tynne. Når svermingstiden kommer, dukker det opp flygemaur i kolonien – de har vinger og forlater reiret for å starte nye samfunn. De er mindre enn stokkmaur, så det er ikke så lett å ta feil hvis man sammenligner.
Livssyklus og kolonistruktur
En koloni starter med en dronning som finner et egnet sted i jorda eller under en stein etter sverming. Hun legger egg, og disse blir til larver og så til små arbeidere.
Etter ett år kan kolonien telle flere hundre individer. Hvis forholdene er gode, kan det bli tusenvis.
Koloniene har én eller flere dronninger, arbeidere og i svermetiden både hannmaur og unge dronninger. Arbeiderne bygger reir, finner mat og tar vare på larvene.
Sverming skjer gjerne på varme sommerdager, og da ser man ofte flygemaur som forlater kolonien.
Naturlig habitat og utbredelse i Norge
Svart jordmaur finnes praktisk talt over hele Sør-Norge, særlig i lavlandet og i byområder. Koloniene bygges helst i jord, under steiner, eller i råttent treverk nær hus og bygninger.
I hager og uteområder foretrekker de fuktige steder med ly fra busker eller stubber. De liker seg best i menneskepåvirkede områder som hager, terrasser og rundt husfundamenter.
De er ikke knyttet til skog som skogsmaur, men kan finnes nær trær der bladlus lever og produserer honningdugg. Vil du vite mer om habitater, kan du sjekke Skadedyrbutikken.no.
Adferd, matkilder og samspill med andre insekter
Svart jordmaur er stadig på jakt etter mat, spesielt sukkerholdige stoffer. De lager karakteristiske «maurstier» mellom reiret og matkildene, både ute og inne.
Honningdugg fra bladlus er en stor favoritt, og de beskytter ofte bladlus mot andre insekter for å sikre tilgangen. De samarbeider altså litt med bladlus, men konkurrerer med andre skadedyr som stokkmaur og veps.
Inne kan de tiltrekkes av matrester, søtsaker og søppel. Ute kan de også spise døde insekter, frø og sopp.
Skader på bygninger og eiendom
Svart jordmaur kommer gjerne inn når de leter etter mat, men de ødelegger sjelden byggematerialer direkte. Det hender de lager reir i isolasjon eller under gulv, særlig der det er fukt eller råteskader.
Dette kan øke risikoen for sopp og råteskader. De gnager ikke på treverk som stokkmaur, men når de lager kolonier i råttent tre kan forverre fuktskader.
Angrep skjer ofte i hytter og kjellere med dårlig ventilasjon, gjerne gjennom sprekker og ventiler. Derfor regnes svart jordmaur som et moderat skadedyr.
Forebygging og bekjempelse av infestasjon
Vil du unngå svart jordmaur, gjelder det å gjøre det vanskelig for dem å komme inn og finne mat. Tett sprekker, bruk insektnett og hold det rent for søtsaker og matrester.
Fukt i kjellere og rundt huset bør reduseres så langt det lar seg gjøre. Ved angrep kan kjemisk forebygging med forgiftet åte være effektivt.
Det finnes spesialmidler mot svart jordmaur, men husk å unngå kontakt mellom planter og bygget – maurstier dannes gjerne langs slike broer. Fjerner du råteskadet treverk, forsvinner ofte koloniene som har slått seg ned der.
Konsekvenser for mennesker og miljø
Svart jordmaur gjør faktisk litt nytte for seg – de spiser små insekter og sopp, og sprer frø. Men fordi de beskytter bladlus, kan det bli flere plantesugere i hager og på åker.
Innendørs er de mest irriterende når koloniene blir store. De stikker eller biter ikke, så faren for mennesker er minimal.
Hvis de bygger reir i fuktige materialer, kan de gjøre vondt verre sammen med andre skadedyr. Ved omfattende angrep kan det være lurt å kontakte profesjonelle for å beskytte både helse og eiendom.
Vil du lese mer om forebygging og skadevirkninger, ta en titt på artikkelen til Skadedyrskongen.no.