Når skadedyrene plutselig tar over hjemmet eller hytta, dukker spørsmålet opp: Hvilke kjemiske metoder finnes egentlig mot skadedyr?
Det finnes en hel del kjemiske løsninger på markedet i dag, alt fra sprayer til lokkemidler og gift. Hver metode har sine fordeler og ulemper. Mange ser ut til å tro at ett middel fikser alt, men så enkelt er det jo ikke.
En erfaren skadedyrekspert legger fort merke til små spor, som hvor mauren går eller hvordan skjeggkre sniker seg bak listene.
Det er nettopp disse observasjonene som avgjør hvilket kjemisk middel som bør brukes – og hvor det faktisk vil ha effekt.
Å ta den enkle veien funker sjelden på arter som tilpasser seg overraskende fort.
Det er alltid litt fristende å gå rett på med kraftig gift, men noen ganger må man faktisk velge mer skånsomme løsninger eller kombinere flere metoder for å unngå å skade andre dyr, barn eller seg selv.
Ofte handler valget om mer enn bare skadedyret; det dreier seg også om husets alder, materialene, og hvem som bor der.
Erfaring tilsier at én løsning sjelden passer for alle.
Kjemiske metoder mot skadedyr – hva finnes?
Kjemiske metoder brukes ofte når andre tiltak ikke strekker til, eller når angrepet er stort.
De kan være effektive mot mange arter, men påvirker dessverre både helse og miljø.
Hvordan virker kjemiske midler?
Kjemiske midler er laget for å drepe eller hindre vekst hos skadedyr som mus, maur, kakerlakker og andre insekter.
De fleste virker ved å ødelegge nervesystemet til dyret, mens andre kan forstyrre reproduksjon eller appetitt.
Noen midler er kontaktgifter og må komme i direkte kontakt med skadedyret.
Andre fungerer som forgiftet åte eller gass som dyrene puster inn.
Eksperter ser stadig at mus og rotter utvikler motstand mot enkelte gifter over tid.
Det har faktisk blitt et økende problem i norske lagre og kjellere.
Derfor bytter han ofte mellom ulike giftstoffer for å unngå at populasjonen tilpasser seg.
Det er lett å tro at kjemiske metoder løser alt, men skadedyrenes evne til å tilpasse seg er undervurdert.
Han har sett kakerlakker overleve doser som for ti år siden ville vært mer enn nok.
Vanlig brukte kjemiske produkter i Norge
Her er noen vanlige produkter i Norge:
| Skadedyr | Kjemisk middel | Form |
|---|---|---|
| Rotter/mus | Antikoagulanter | Åte, pellets |
| Maur | Insektmiddel (spray/gele) | Spray, gel |
| Kakerlakker | Gel med insektgift | Gel, lokkebokser |
| Veggedyr | Pyretroider | Spray, pulver |
Det finnes også røykgass mot stokkmaur og andre hardføre arter.
Mange boliger bruker gift mot maur uten å sjekke hvilke arter det faktisk er.
Feil bruk øker risikoen for at kolonien overlever.
Miljødirektoratet godkjenner de fleste produktene, men enkelte midler er kun for profesjonelle.
Krevende oppdrag krever ofte en kombinasjon av gift og feller, spesielt ved store angrep.
Det anbefales alltid å identifisere skadedyret først.
For eksempel er skjeggkre og sølvkre lett å blande, men de trenger helt ulik behandling.
Fordeler og ulemper med kjemisk bekjempelse
Fordeler:
- Rask bekjempelse av store populasjoner
- Kan brukes der andre metoder ikke fungerer
- Effektiv mot skjulte skadedyr, som veggedyr i tekstiler
Ulemper:
- Fare for utvikling av resistens
- Kan skade miljø og andre dyr
- Risiko for helseskader, allergier eller forgiftning
- Ikke alltid målrettet – kan også ramme naturlige fiender
En erfaren skadedyrbekjemper bruker sjelden bare gift.
Forebyggende tiltak som hygiene, fysiske barrierer og ventilasjon ofte gir bedre effekt på sikt.
Mange tror kjemi er en «quick fix».
I praksis gir kjemiske midler ofte bare kortvarig effekt uten samtidig bruk av biologisk kontroll eller miljøvennlige alternativer.
Tilpasset skadedyrkontroll er nøkkelen.
Sikkerhet og ansvar ved bruk av kjemikalier
Kjemiske produkter må alltid brukes med forsiktighet, og det er faktisk lurt å lese etiketten nøye før man setter i gang. Barn, kjæledyr og husdyr bør holdes langt unna.
Det er rett og slett ikke greit å bruke gift i nærheten av mat eller drikke. Sånt kan fort gå galt.
Autoriserte skadedyrbekjempere har faktisk fått opplæring i riktig bruk, dosering og hvordan man lager en behandlingsplan. Han synes det er litt skremmende hvor mange som bare sprayer litt her og der, uten å tenke over konsekvensene.
Korrekt oppbevaring av giftstoffer er helt avgjørende for å unngå ulykker. Han har dessverre sett flere alvorlige hendelser der noen har fått i seg gift, bare fordi bøtter med åte stod åpne på lageret.
Det er jo også et ansvar å tenke på hvordan dette påvirker miljøet. Han mener alle burde vurdere integrert skadedyrkontroll med ikke-kjemiske metoder, som limfeller, insektsnett og å fjerne matkilder, før man tyr til kjemiske løsninger.